Ny metode for stå-på-vilje

Gidder du bare ikke? Skulle du gjerne ha trent mer, eller lært et nytt språk eller tatt mer utdanning? Men det er litt for mye tiltak, kan du si? En ny metode for å gi folk mer stå-på-vilje lover godt.

Da trenger du antakelig mer stå-på-vilje og tro på at du får til ting. En fersk pilotstudie vekker håp. Mer forskning vil vise om den nye metoden kan bidra til å hjelpe flere.

– Vi har utviklet en metode som kan hjelpe folk til å få større stå-på-vilje og følelse av at de kan greie å gjennomføre målene sine, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Det handler om å vekke det skjulte potensialet som bor i oss.

Lidenskap er viktig, det å virkelig brenne for noe. Innstillingen gjør så klart en forskjell. Det gjelder å ha troen på at du skal greie noe du setter deg som mål, det vil si tro på vekst. Har du det ellers bra, øker også sjansen for å lykkes med en oppgave.

Men stå-på-viljen kan avgjøre om du i det hele tatt kommer i gang eller gjennomfører

– Dette får jeg til

38 norske studenter deltok i et pilotforsøk, en utforskende studie som Sigmundsson utførte i samarbeid med vitenskapelig assistent Håvard Hauge.

• Forskerne ga først studentene et spørreskjema for å se hvor bra de gjorde på flere ulike faktorer som skal til for å lykkes, og hvor bra studentene hadde det med seg selv.
• Så gjennomførte studentene et nettbasert kurs på 35 til 40 minutter, som treffende nok kalles «I CAN». (Se faktaboks under.)
• Senere fylte studentene ut spørreskjemaet igjen for å se om noe hadde endret seg.

– Vi så en signifikant endring i stå-på-viljen etterpå. Det er egentlig utrolig at vi kan forandre troen på 35-40 minutter, sier professor Sigmundsson.

Mye må på plass for å lykkes

Professor Sigmundsson har i flere år jobbet med å finne ut hva som får folk til å prestere på høyt nivå og hvordan de øker sine prestasjoner. Her er det mange forskjellige faktorer som spiller inn.

Skaper en følelse av at «jeg kan»

For andre faktorer var det bare mindre, om noen, endring. Men viljen til å gjøre en innsats ble altså bedre.

– Vi forsøker å skape en følelse av at «jeg kan», at dette får de jammen til. Vi vil også utstyre studentene med strategier som hjelper dem med å fremkalle denne følelsen når de senere kommer opp i situasjoner der de trenger den, sier professor Sigmundsson.

Det å fremkalle denne følelsen igjen og igjen kan i seg selv styrke nettverkene i hjernen som trengs for å få større stå-på-vilje over tid.

Større tro øker sjansen for å finne en lidenskap

– Når du får større tro på at du virkelig får til noe, og er villig til å gjøre den nødvendige innsatsen, kan dette øke sjansen for at du tar på deg nye utfordringer. Det kan øke motet ditt og gi flere muligheter for å finne det du brenner for, og deretter utvikle denne lidenskapen, sier professor Sigmundsson.

Deltakerne lærer at det er viktig med egen innsats og øvelse for å lykkes. Annen forskning slår fast at målrettet øvelse er en nøkkelfaktor for å greie noe, altså at du trener på akkurat det du vil bli god til.

Bidrar til å utjevne forskjeller

Når ungdommer får hjelp til å få troen på at de skal lykkes, at de faktisk greier det, gjør de det ofte også bedre på skolen, viser det seg i andre studier.

Det gjelder spesielt elever som kommer fra miljøer med såkalt «lavere sosioøkonomisk status», altså lav inntekt eller jobber uten høy prestisje.

For eksempel viser en studie fra videregående skole i Uganda at spesielt jenter har godt av å ha kvinnelige rollemodeller. Disse rollemodellene viser at det faktisk er mulig å oppnå noe vanskelig. Dette kan både bidra til å minke akademiske kjønnsforskjeller og hjelpe elevene som sliter mest faglig.

Som å slå på bryter

– Vi kan si at det er som å slå på en bryter når mennesker utvikler større tro, sier professor Sigmundsson.

Kurset og resultatet støtter tidligere studier som har vist effekt av kortvarig intervensjon, blant annet en studie av David S. Yeager med flere publisert i Nature i 2019.

Nå er jo dette pilotprosjektet lovende, men forskerne må likevel vite mer.

De er derfor i ferd med å gjennomføre «I CAN» i langt større skala, denne gang på nærmere 1000 ungdommer i 10. klasse. Her er ikke resultatene klare ennå.